12 Angry Men

12 Angry Men ligger på topp over filmene fra 50-tallet på IMDb sin publikumsliste. Og det til tross for at handlingen så å si utelukkende foregår innenfor ett rom.

12 Angry Men er regissert av Sidney Lumet og hadde premiere i 1957. Lumet var en av de yngre og nyskapende regissørene i denne perioden. Disse hentet gjerne inspirasjon fra fjernsynet inn i filmproduksjonene, og prøvde å lage tette, nesten litt intime filmer der også dialog var det viktigste narrative elementet.

 

Denne filmen er et ypperlig eksempel på nettopp dette. Filmen handler om 12 jurymedlemmer som skal avgjøre om siktede er skyldig eller ikke skyldig. Foruten om et par klipp i anslaget og et i avslutningen, foregår hele filmen utelukkende innen for dette avgrensede området som de får oppholde seg i. Vi blir med en gang en del av panelet.

Ved første avstemning er det 11 mot 1 for skyldig. Den ene (spilt av Henry Fonda) har sier ikke at han ikke er skyldig, men at han har en meningsfylt tvil, og at det ikke vil være rett å sende en gutt til den elektriske stolen fordi alle vil hjem. Hele filmen er med andre ord en serie med argumentasjonsutveksling, som utrolig nok fungerer veldig bra. Jeg kjente ikke at jeg kjedet meg et eneste øyeblikk under filmen. For det er naturligvis et veldig godt manus, med forskjellige karakterer som driver filmen, og møtet, videre, alle meget velspilt.

En kan naturligvis stille spørsmål til en rettssak der jurymedlemmene selv må leke detektiver og nøste frem alle trådene så intrikat som det her blir fremstilt, men filmen skal på denne måten skremme litt. Tenk hvor lett det er å sende en mann til døden. Én stemme var det som skulle til.

Den ene karakteren i filmen uttrykker hvor flott han synes demokratiet er når 12 menn som hverken har noe å tape eller å vinne på avgjørelsen skal bestemme siktedes skjebne. Men for å dra inn en superduper cheesy klisjé: ”with great power comes great responsebility”. Tobey Maguire som Peter Parker fortalte det på lerretet i 2002. Henry Fonda og de 11 andre fortalte det i 1957.