Hævnen

Klisjéfyllt og forutsigbart dansk drama, men med en god nerve.

I det du leser tittelen på filmen, vet du sånn delvis hva du får. I Norge har filmen fått navnet ”I en bedre verden”, noe som heller ikke er en særlig original tittel. Susanne Bier regisserer her en film som gjør akkurat det som forventes, og gjør det godt.

Hævnen (vi holder oss til originaltittelen) handler om to litt utstøtte ungdommer treffer hverandre. Elias (Markus Rygaard) har lenge blitt mobbet, men da Christoffer (William Jøhnk Juels Nielsen) kommer inn i bildet blir det raskt en slutt på det. Vi får presentert foreldrene deres, som alle sliter på hver sin måte. Anton (Mikael Persbrandt), faren til Elias, er separert med moren Marianne (Trine Dyrholm), og arbeider i farlige forhold som lege i Afrika. Christoffers far (Ulrich Thomsen) sliter med tapet av kona, som døde av kreft. Barna deres står midt i mellom alt dette og har stort sett én ting i tankene: hevn.

Filmen prøver å vise oss at hevn ikke er en bra ting. Det er spesielt Anton som viser dette gjennom sidehistorien fra Afrika, der han hjelper en massemorder. Dette er også filmens sterkeste historie. Hvordan skal en lege oppføre seg mot dem som bare har gjort andre vondt?

Men det er ikke dette som er den egentlige historien. Det er de to traumatiserte ungdommene som leder an med sin hevnplan. Det hele ender med et stort smell, bokstavelig talt.

Filmen har mange sterke sider; det er en spenning gjennom den som holder et godt tak. Likevel er det hele ganske forutsigbart. Spesielt hvis man har sett en dansk film eller to fra før. Det er den samme oppskriften hver gang: et litt overdrevet dramatisk familieforhold, foreldre med forskjellige problemer, vakre landskapsbilder av Danmark og så videre. Klisjeene strømmes over. Særlig realistisk er det ikke, man skulle blant annet tro at alle voksne bruker fritiden på å sitte og stirre inn i veggen eller ut over havet. Men det fungerer likevel. Det vekker følelser. Det er en litt uhyggelighet over hevnlysten som kommer til syne.

Skuespillet er godt, spesielt Mikael Persbrandt skiller seg positivt ut, (kanskje også fordi han er svensk og skiller seg ut punktum?). Karakterene tror vi på, selv om det kanskje ikke er alt rundt dem som føles like realistisk hele tiden.

Hvis du liker danske dramaer, med vakker filming og klisjéfylt historie, så er det et godt stykke filmverk. Hævnen er tross alt en god film.