Scott Pilgrim vs. the World
Underholdende, actionfylt og fargesprakende gamingeventyr.
Scott Pilgrim vs. the World, regissert av mannen bak Shaun of the Dead og Hot Fuzz; Edgar Wright, er, for å si det mildt, et øredøvende eventyr. Filmen er likeså mye en tegneserie som en film og gjennomfører det på en veldig elegant måte.
Filmen handler om den litt nerdete bassisten Scott Pilgrim (spilt av Michael Cera) som støter på drømmedama Ramona Flowers (Mary Elizabeth Winstead). Det eneste problemet er at han må bekjempe alle hennes syv ekskjærester for at de kan være sammen. Og når jeg skrev bekjempe, mener jeg virkelig bekjempe. Det hele ser ut som et dataspill, og fungerer likeså. Realisme? Absolutt ikke! Det hele må bare oppleves.
I tillegg til heseblesende actionsekvenser er det mye humor til stede i filmen. Kjappe replikker og store kontraster gjør det veldig morsomt, og du sitter og ler gjennom hele filmen.
Filmen har flere gode skuespillerprestasjoner. Spesielt god er Winstead som den søte og merkelige Ramona, med en meget mørk bakgrunn. Cera sliter litt med å holde følge, men greier seg fint nok. Han er ikke en veldig spennende figur, men greier å gjøre det som trengs for at vi skal heie på ham. Av andre gode prestasjoner har vi Kieran Culkin, som Scotts homofile romkamerat og en slags mentor.
Når det kommer til selve historien, er det ikke så veldig mye å snakke om. Det er en veldig enkel historie som virker som om egentlig kun er satt sammen for å lage tøffe actionscener. Det er jo det Edgar Wright vil: ha masse effektfulle scener med mye trøkk. Og vi lar oss underholde underveis, men man kan vel ikke akkurat si at man har lært noe særlig fra denne filmen. Moralen er tydeligvis at hvis du skal få drømmedama, må du virkelig sloss for henne. Bokstavelig talt. Kanskje kan man se det i en overført betydning, men da er det vel ikke akkurat superoriginalt.
I tillegg går det veldig raskt frem hele tiden, og noen scener føles kanskje litt unødvendig. En annen ting er at på grunn av at det starter på topp, må Wright virkelig bygge mer og mer på, og det hele blir kanskje litt mye på slutten.
Uansett så er det en morsom og underholdende film som virkelig utnytter filmmediet for det det er verdt. Det blir en tegneserie på film – og da mye mer originalt enn superheltfilmene vi begynner å bli ganske vant til.
Dette er i alle fall nerdenes hevn, så det er bare å dra på kino! Popcornfilm deluxe!
