A Serbian Film

Det har vært mye snakk om at A Serbian Film er den verste filmen som noen sinne er laget. Den har god grunn til å bli regnet som voldelig og psykisk frastøtende, men likevel er det noe ved filmen som ikke helt får meg til å forstå hvordan dette kan være den verste.

 

A Serbian Film er blitt trukket tilbake og blitt forbudt å vise og distribuere i Norge, grunnet brudd med to av straffelovens paragrafer. Dette gjelder § 204a, som omhandler seksuell fremstilling av mindreårige, og § 380, som omhandler ekstreme voldsskildringer. Filmstedet oppfordrer ingen til å bryte loven, men om du skulle finne på å se filmen ber vi om at du holder sunn skepsis til innholdet.
– Eivind Nordengen, 07.07.11

 

Filmen (regissert av Srdjan Spasojevic) startet med å introdusere en tidligere pornostjerne og familien hans. De har noen økonomiske problemer noe som får vår protagonist til å godta en litt spesiell jobb innen for kunstpornografi. Til og med kona hans går med på at han tar jobben med det beløpet han visstnok skal få for å gjennomføre filmen. Beløpet får man aldri vite, men det skal visstnok vær nok til å holde familien med penger til lenge etter at sønnen hans er blitt gammel.

Det går som vanlig ikke helt som planlagt. Opptakene begynner og de virker veldig spesielle, først og fremst fordi de kanskje er litt voldelige, men også fordi at i alle scenene så ser det ut til å være med et barn. Hovedpersonen vår takler ikke å lage porno foran barn, noe som gjør at han bestemmer seg for å si opp. Dette er derimot lettere sagt enn gjort.

Til forskjell fra andre filmer i sjangeren som Hostel og Saw, så virker ikke A Serbian Film til å være helt innenfor sin sjanger. Ja den har voldelige scener og en grotesk historie, men den er på en måte filmet og klipt sammen slik at den ikke føles like ille som man kanskje skulle ha forventet. Hovedgrunnen til dette er at den ikke er filmet like grotesk som historien egentlig er. Det voldelige og groteske blir gjennomført og man får se mye av det, men ikke like direkte som i for eksempel Saw. Jeg vil si dette er en bra ting ettersom at noen slike filmer mister spenningen ved å ha for mye fokus på volden. Dessuten så bryter den den vanlige dramaturgien til slike filmer. Vi begynner på begynnelsen og går fremover, men ca midt i filmen så hopper vi plutselig fram mot slutten før vi går tilbake for å «huske» hva som har skjedd i mellomtiden. Dette er med på å opprettholde spenningen gjennom en større del av filmen og den blir faktisk ikke kjedelig.

Selv om den ikke oppfattes like ille som Saw og Hostel så betyr ikke dette at den ikke fortjener 18 års aldersgrense. Her er det blodsprut, sex og voldtekt av alt og alle. En nyfødt baby er med i en av de verste scenene. Dette gjør filmen ekkel, men likevel ikke dårlig. Og på samme måte som at Hostel er en film man (ikke) burde se før man drar på interrail, så er A Serbian Film noe man (ikke) burde se før man bestemmer seg for å bli pornostjerne. Derimot så føler jeg nok fortsatt at det er ikke bare en, men flere andre filmer som er verre enn denne.

Les også: Saw

Filmpolitiet beskrev filmen som «verdens jævligste film». Vår anmelder er ikke helt enig, er du?