Orions Belte

Den første nye norske filmen!

Orions Belte er en film regissert av Ola Solum, i 1985. Denne filmen var den som merket overgangen fra en lite publikumsvennlig 70-tallsperiode, til en kommersiell oppsving i nyere norsk film.

Årsaken til den enorme suksessen kommer nok mye fra blandingen av en samtidsaktuell historie og vakre bilder av norsk natur. Tom (Helge Jordal), Lars (Sverre Anker Ousdal) og Sverre (Hans Ola Sørlie) er på et av sine småkriminelle tokt på Svalbard, da de tilfeldigvis kommer over en russisk lyttestasjon. Dette fører til skuddveksling, og etter at en russer blir drept i sammenstøtet, jager de og til slutt senker hele båten deres. Tom er den eneste som kommer fra det med livet i behold, og etter en strabasiøs ferd over fjellene på Svalbard, blir han plukket opp av nordmenn. Men problemene slutter ikke her. For ikke alle har interesse av å komme i unåde med Sovjetunionen.

Temaet var veldig aktuelt med tiden. Landområdene var viktig å holde øye med, og spørsmålet om hva som egentlig hadde skjedd hvis det ble utført krigshandlinger på norsk jord var foreliggende.

Hvorvidt vi i dag kan si at temaet er like aktuelt, er et annet spørsmål. Situasjonen er på langt nær så anspent, og bare nå de siste månedene er det gjort forhandlinger om områder i nord mellom Norge og Russland. Likevel kjenner vi igjen tematikken. Kanskje fordi det er såpass innlært gjennom amerikanske spionfilmer, eller bare fordi vi vet hva en fiende er, men skal man forstå denne politiske thrilleren fullt ut, må man forstå tiden (ja, jeg henvender meg her til et noe yngre publikum!)

Rent estetisk er filmen meget vakkert gjennomført. Selv om amerikansk film var milevis foran på det tekniske, er det gjennomført på en god måte, der man har brukt det Svalbard har å by på. Her snakker vi om høye fjell, bratte klipper, reinsdyr, isbjørn og stor sjø. Lyssettingen er store deler av filmen så å si perfekt.

Og holder ikke det visuelle, har man også et musikkspor som virkelig får frem stemningen av den store naturen, ensomheten i dramaet som utspiller seg.

I begynnelsen av filmen forklarer Tom hvorfor den norske staten tillater sovjetiske stasjoner på Spitsbergen: ”a mouse doesn’t pick a fight with a bear, does it?” Dette gjentar seg gjennom hele filmen, om det er mot russerne, mot den norske staten eller mot den ville naturen.

Selv om noe av den eksplisitte meningen med Orions Belte ikke er like aktuell i dag som den var for 25 år siden, vil man finne mye man kan glede seg over i dag også. Absolutt et godt stykke norsk filmhistorie, som fikk påvirkning på det meste av film som har kommet siden i Norge.