The Social Network

Facebook-filmen innfrir løftene og gjør den til en av de beste filmene i 2010.

OSCAR 2011

Filmen er nominert til 8 oscar:

 

Filmen om Facebook kom nok som et lite sjokk på mange, spesielt her i Norge. Hadde man i det hele tatt hørt om den var det nok mange som tenkte ”en film om Facebook? Er ikke det litt nerdete, da?” Personlig var jeg av de få som tenkte at dette var en kjempeidé til en film, men jeg ser kanskje at jeg er i mindretall.

Men plutselig var den der og tok publikummere og anmeldere med storm. Peter Travers i Rolling Stone skriver ”The Social Network definerer det siste tiåret.” Det var derfor ikke med små forventninger jeg satte meg i kinosalen.

Lillehammer Kino hadde valgt å la Fritt Vilt 3 gå foran i den største salen, noe som gjorde at vi ble presset inn i sal 2. (Nå kan de angre!) Det gjorde ikke så mye, da man sitter totalt oppslukt av filmen i de to timene den varer.

David Fincher er kjent for mange mesterverk. Hans største suksess er kanskje Fight Club fra 1999, men huskes også godt for Se7en (1995), Zodiac (2007) og Den fantastiske historien om Benjamin Button (2008). Her gjør han nok en glimrende prestasjon, og greier å skape det som mange kanskje ser på som litt kjedelig, til noe veldig spennende og engasjerende.

Jesse Eisenberg spiller datanerden Mark Zuckerberg som blir dumpet av kjæresten Erica (Rooney Mara) allerede i åpningsscenen. Som en slags hevn lager han en nettside som rangerer jenter på Internett. Etter én natt har han greid å stoppe nettet på Harvard.

Det ene fører til det andre, og i neste øyeblikk er ideen om TheFacebook lansert. Men som taglinen annonserer; du får ikke 500 millioner venner uten noen få fiender.

Så hva er det som gjør filmen så bra, da? På én side er det en nerdefilm om nerdeting, på en annen side er det en økonomisk thriller, (som absolutt står på linje med eksempelvis Wall Street), og for det tredje er det en college-film. Litt mindre sex og festing, men mye av den samme tematikken.

Saken er i alle fall at det fungerer veldig bra! Karakterene er også veldig gode. En av de store debattene rundt denne filmen, er fremstillingen av Mark Zuckerberg. Dette er jo ikke en fiktiv eller avdød karakter om noe som hendte for lenge siden. Mark Zuckerberg er en fullt levende person den dag i dag; en meget rik levende person, vel og merke. Jesse Eisenberg gjør en god karakter ut av ham. Han blir ikke fremstilt som fotballagets kaptein, akkurat, men det var jo heller aldri meningen. Det føles ut som en realistisk karakter, som gjør realistiske valg. Ettertiden får avgjøre om de var gode eller ikke. I en film blir ting gjerne så komprimert at man må gjøre karakterene så enkle at folk kan få et forhold til dem. Lerretets Mark er nok noe enklere enn originalen, men, som nevnt, føles likevel virkelig.


Mark Zuckerberg (Jesse Eisenberg) og Eduardo Saverin (Andrew Garfield) i The Social Network (Foto: Sony Pictures Releasing)

Personene rundt ham blir også fremstilt på en god måte. Andrew Garfield spiller Marks bestevenn og medeier i Facebook, Eduardo Saverin, mens Justin Timberlake er Napster-grunnlegger Sean Parker. (Etter min mening synes jeg nesten Timberlake ligner mer på Zuckerberg enn Eisenberg, men det er vel ikke bare det det handler om.)

Det er veldig morsomt hvordan Fincher greier å gjøre ganske nerdete ting om til morsomme vendepunkt. Når Mark plutselig kommer på hvilken stor betydning ”relationship status” har for nettstedet, virker kanskje som en bagatell, men er en glimrende scene.

Facebook har i dag over 500 millioner brukere, og Mark Zuckerberg er verdens yngste dollarmilliarder. Det som en gang var en hevnaksjon på eksdama ble til verdens mest populære nettsted.

Det er veldig mye dialog i The Social Network. Det er den som hele tiden driver filmen fremover, og manusforfatter Aaron Sorkin skal ha veldig mye av æren for at resultatet ble som det ble. Dette gjør også at filmen har sin målgruppe. Hvis man foretrekker action og skrekk i stedet for to timer dialog, burde man kanskje heller gått over til sal 1 der Fritt Vilt 3 ble vist. Og kanskje er det en fordel å ha en viss peiling på ”slikt som ungdommen liker”.

På mange måter greier The Social Network å definere tiåret vi nå er ute av. Den forteller om hvordan det var å være ung på 2000-tallet, hvordan nerdeimaget har forandret seg mye de siste årene og hva folk brukte tiden sin på. Jeg vet jeg nå kommer til å møte motstand fra en del Inception-fans der ute, men dette er etter mitt mening årets beste film.

For selv om man sitter helt nummen etter en meget raskt fortalt fortelling, med veldig mye snakking om ting man egentlig ikke har peiling på, er det egentlig såre enkelt hva det egentlig dreier seg om. Men det skal jeg ikke avsløre, så du får heller dra å se filmen!

Kanskje er jeg i overkant positiv? Er det ingenting å utsette filmen på? Vel, noen småting kan man alltids trekke frem, men de er egentlig ubetydelige. Poenget er at man sitter igjen med en følelse av at man har sett en god film, både lært noe nytt og fått god underholdning. Og hva mer skal man egentlig kreve?