True Grit

Joel og Ethan Coen lager western som først og fremst bæres av godt skuespill.

 

OSCAR 2011

Filmen er nominert til 10 oscar:

 

Jeg må innrømme at jeg hadde ganske høye forhåpninger til Coen-brødrenes siste film, True Grit. Ikke nok med at det er nettopp disse legendariske brødrene som lager film, men filmen har også fått hele 10 Oscar-nominasjoner, blant annet for beste film og beste regi.

Filmen er en remake av filmen med samme tittel fra 1969, med John Wayne i hovedrollen. Ei 14 år gammel jente får med seg en US Marshall og en Texas Ranger for å jakte ned mannen som drepte faren hennes. I 2010-versjonen er det unge Hailee Steinfeld som leder an kompaniet. Jeff Bridges spiller den alkoholiserte marshallen Rooster Cogburn, mens Matt Damon spiller LaBoeuf.

Les også: The Man Who Shot Liberty Wallance

Noe særlig mer av historien trengs egentlig ikke. Visuelt får vi virkelig westernfølelsen, og i den første halve delen av filmen går det hele riktig så bra. Cohen-brødrene er kjent for sin ironiske stil, og til tider er det rett så morsomt. Etableringen av karakterene og miljøet blir gjort på en elegant og ganske underholdende måte.

Men det er da historien egentlig begynner at det hele stopper litt opp. Tempoet slakkes ned og vi må bruke en del tid på å høre på babbelet til Cogburn. De støter på noen kuriositeter i skogen som vi ikke helt vet om skal fungere som humoristiske innslag eller narrative elementer. Det er verken spesielt morsomt eller særlig mye fremdrift i det.

Mot slutten av filmen begynner flere ting å skje, men mange av hendelsene virker som rene tilfeldigheter. Dette fører til noen smått humoristiske situasjoner, men det gjør også at historien virker litt bleik. Tilfeldigheter mot slutten av filmen er vel og merke ikke noe nytt blant Coen-brødrene, men her gjøres avslutningen på en ganske tam og kjedelig måte, som verken er spesielt spennende eller særlig fascinerende. I tillegg har filmen en epilog som virker ganske malplassert.

Det som først og fremst gjør denne filmen verdt å se er skuespillerprestasjonene. Jeff Bridges gjør en god jobb i rollen som mumlende og sjanglende ”leiemorder”. Han har arbeidet med brødrene tidligere, og ble nærmest et symbol som ”The Dude” i The Big Lebowski (1998). Matt Damon blir (heldigvis) mindre og mindre Jason Bourne og overbeviser absolutt som LaBoeuf. Men det er Hailee Steinfeld som dominerer filmen. Selv om hun er Oscarnominert for beste birolle, er det hun som har hovedrollen, (hun er nok promotert som birolle, da hun har mye større sjanse til å vinne den prisen enn for beste hovedrolle). Hun viser virkelig at hun har true grit, (noe som gjør at det virker som om de som har oversatt filmen til ”True Grit – et ekte mannfolk”, ikke har skjønt poenget). Steinfeld er fantastisk å se og hun er en underdog som absolutt kan finne på å ta med seg den prestisjetunge statuetten hjem.

Les om Jeff Bridges i TRON: Legacy

Selv om skuespillet er godt, må jeg innrømme at jeg er litt skuffet. Ikke at denne filmen er direkte dårlig, men at den er en ganske stor nedtur etter deres forrige westernlignende film, No Country For Old Men (2007), og mange av deres andre klassikere. Sammenlignet med de andre nominerte i kategorien ”beste film” blir den også for svak, (med unntak av The Kids Are All Right). Den minner om en av de Coen-klassikerne jeg egentlig ikke er sånn særlig begeistret for (regner med at mange er uenig med meg her), Oh Brother Where Art Thou (2000), som egentlig skulle være humoristisk men som jeg egentlig ikke fant særlig morsom.

Kanskje er jeg veldig streng her. Mange er kanskje uenig? Men det skal kreves litt for å være på topp 10-listen over filmer fra 2010.