Landsbyen på toppen av fjellet

Den italienske filmen Landsbyen på toppen av fjellet er en ganske merkverdig film, men har likevel en drivkraft som gjør det til en fantastisk filmopplevelse.

Michelangelo Frammartino har laget en utrolig vakker film, som faktisk har tatt bort et av de viktigste narrative elementene i filmmediet: nemlig dialogen. Det er ingen dialog i hele filmen, noe som gjør at filmen må fortelles med andre virkemidler.

Filmen heter på italiensk Le quattro volte, noe som direkte oversatt vil bety «de fire ganger» – altså hendelser som skjer fire ganger. I denne filmen er det egentlig fire fortellinger som blir fortalt, og alle glir elegant over i hverandre. Det er egentlig ikke vits i å forklare hva de forskjellige historiene er, for det er egentlig ikke det som er det viktigste med filmen. Historien blir skjøvet til siden for den fantastiske visualiteten. Foto er meget vakkert, og man får til tider virkelig følelsen av å være i Italia (og det uten at verken pizza eller pasta blir brukt). Det hele er en miljøskildring, som viser det hverdagslige livet i en landsby på toppen av et fjell.

Noe av det flotteste med filmen er dyresekvensene. En av de fire hendelsene handler om en geitekilling, og selv om det er fortalt veldig nøkternt, blir det likevel en rørende historie som man sitter og undrer på i etterkant. De andre fortellingene står nok ikke like godt opp til dette, men fungerer også på hver sin måte.

En annen meget imponerende scene er et langt klipp med kun noen enkle panoreringer. Her er det utrolig mye som skjer, blant annet god dyrekoreografering, og det hele virker helt naturlig. Det vises også at det slettes ikke er brukt noe Hollywoodsk effektmakeri, noe som gjør det hele enda mer imponerende.

Det er vanskelig å finne ting å skrive om, om en sånn film. Lydbildet er så og si utelukkende diegetisk (det vil si lyd som skal fremstås som reallyd / ikke lagt på i etterkant), og det er bare så vidt skuespillerne får spille noe som helst. Det er kun i én av historiene at man kommer inn på en karakter, men det hele foregår svært subtilt.

Les også: Sykkeltyvene

Selv om ting jeg har skrevet her kan virke avskrekkende for mange, vil jeg absolutt anbefale folk å se denne filmen. Det er en annerledes film – en film som skiller seg veldig fra Hollywoodfabrikken. Skulle man ønske å se noe annet, bør man absolutt prøve seg på denne. Tro det eller ei, det er faktisk en veldig god, (og langt i fra kjedelig) film. Filmen har premiere 15. april

 

usoPreviewPopup
usoPreviewPopup