Fast Five

Toretto’s Eight! Fartsfylt action … og det var vel det.

Dette er tydeligvis tiden for filmer med høy underholdningsfaktor, bred publikumsappell og lite dypt av innhold. Altså renspikkede, kommersielle Hollywood-filmer. Skrik 4 og Thor er nylige eksempler på dette, og Fast Five er intet unntak.

Jeg har aldri hatet Fast and Furious-serien. Nå skal det sies at jeg aldri heller har vært stor fan, men når jeg har sett de filmene jeg har sett (det utelukker da 2 Fast 2 Furios og The Fast and the Furious: Tokyo Drift), har jeg syntes at underholdningsfaktoren har vært høy. Det er ikke særlig dypt, men det er kult. Og noen ganger trenger det ikke være mer enn det.

Fast Five er da den femte filmen i serien, men det er egentlig kun nødvendig å ha sett film nummer en og fire for å følge med. Det er her den originale casten er med, og det er jo det vi egentlig vil se. Det virker nå som om filmskaperne har bestemt seg for at det er dette de vil fokusere på, og bra er egentlig det.

Denne gangen er gjengen i Rio de Janeiro. Superbilfører og den meget erfarne kriminelle Dominic Toretto (Vin Diesel) er her sammen søsteren sin Mia (Jordana Brewster), og med den tidligere politimannen Brian O’Conner (Paul Walker). Sammen bestemmer de seg for å gjøre et siste kupp for å leve lykkelig alle sine dager. For å gjøre det, må regissør Justin Lin ta en Soderbergh – det hele blir Ocean’s Eleven med bil. Bare mindre elegant, mer voldelig og mer uintelligent. Toretto og gjengen samler sammen en større gjeng som kan gjennomføre kuppet. De bestemmer seg for å rane den største mafiabossen i Rio, noe som skaffer dem en del fiender. Som om ikke det var nok, har de et FBI-team like i hælene, med hulken Hobbs (Dwayne Johnson) og den søte og «motiverte» Elena (Elsa Pataky). Herfra trenger man ikke ha doktorgrad i filmdramaturgi for å se hvor det bærer. Det blir mer farts- og actionfylt enn en utdypende historie.

Hele gjengen på stranda … uten bil?

Selv om dette er bilfilmen nummer én, og den filmen som skal inneholde alt den autofile kinogjenger kan drømme om, så skal jeg innrømme at jeg faktisk savnet litt mer bilkjøring. Vi fikk ikke de sleipe bilracene midt i storbyen slik som vi pleier. Vi fikk en lang sekvens mot slutten, med en litt komisk vri, men stort sett var det mye action som var preget av skyting og slåssing, samt løpejakt over hustakene i Rio. Joda, det var vel og bra gjennomført, men jeg savner litt flere kule bilscener.

Jeg må påpeke at jeg likte musikken i filmen. Her har de virkelig fått inn samba-effekten, og man får følelsen av Brasil.

Humoren sitter løst i filmen, og det skyldes spesielt det innsamlede teamet til Toretto og co. Her får vi en del comic relief, som kanskje har manglet litt i de forrige filmene, (etter min hukommelse, i alle fall).

Og så veldig mye mer er det egentlig ikke å si om Fast Five. Det er teknisk godt gjennomført, men handlingen er proppet med klisjeer og forutsigbarheter. Volden er råere enn den tidligere har vært (igjen, hukommelsen her er ikke helt på topp), noe som er et stort pluss. Det skal jo være rått og brutalt. Vin Diesel og gjengen har virkelig skapt et fenomen, verden trenger kanskje en bilfilmfranchise.

Det legges tydelig opp til en film nummer seks, (etter rulleteksten!), og i følge Filmweb er også en film nummer syv under planlegging. Det blir med andre ord mer fart de neste årene også.

En firer på terningen er kanskje litt snilt, men siden jeg av en eller annen grunn også ga Thor i forrige uke den samme karakteren, kan jeg ikke gå lavere.