Shame

Året begynner bra! Arthaus-filmen Shame er en fantastisk skildring av seksualitetens skam og problemer.

Jeg tenker jeg skal holde meg for god til å åpne med en billig vits eller et cheesy ordspill ut fra tittelen. Steve McQueens nye film er en film som fortjener mer seriøsitet enn som så. Shame er en utrolig vakker film, om et voksent tema og et pinlig problem.

Anmeldelsen kan inneholde antydnigner til spoilere, men det er egentlig ikke så viktig for filmopplevelsen.

McQueen viste seg som en viktig regissør etter hans 2008-film Hunger, som virkelig satte konflikten i Nord-Irland i et nytt lys. Filmen fortalte historien om hvordan opprørere sultet seg til døde som en protest mot jernkvinnens styre, men kanskje viktigst var hvordan helvetesfengselet ble skildret. Denne gangen har den kollektive konflikten flyttet seg inn i den personlige, indre konflikten – nemlig skammen.

Shame forteller historien om en mann med sex-avhengighet, (ypperlig portrettert av Michael Fassbender), som nærmest lever av å tilfredsstille sine behov. Det blir en slags psykisk lidelse som han hele tiden må skjule på grunn av skammen som ligger ved det. Han må også utfordre sine lyster mer og mer, noe som flytter det hele lengre og lengre inn i de mer skyggelagte sidene av samfunnet. Historien får en annen vending når søsteren hans dukker opp (spilt av Carey Mulligan), og det viser seg at de begge lever i skam for noe. Shame handler egentlig ikke om så mye på overflaten, men det er i subteksten det meste ligger. Og det hele gjøres så utrolig vakkert gjennom filmens stil.

I Hunger får vi aldri komme spesielt inn på karakterene – det er en observerende spillefilm, om man kan kalle det det. Kameraet er på en måte en flue på veggen, som bare setter oss inn i et rom og en atmosfære, og viser oss forskjellige situasjoner. I Shame lar McQueen oss komme nærmere inn på én enkelt karakter, som vi blir bedre kjent med. I og med at filmen tar for seg et psykologisk tema, er dette selvfølgelig en nødvendighet. I tillegg vil nok denne filmen føles noe mer tilgjengelig for den gemene filmgjenger. Likevel holder McQueen fremdeles på den noe dvelende stilen, gjerne med bruk av lange tagninger, eksempelvis ved at Fassbenders karakter løper gjennom gatene i New York, eller en ganske lang samtale på en restaurant.

Det som kanskje virkelig gjorde filmen for min del, var hvordan atmosfæren ble fanget. Det er absolutt en New York-film (selv om både regissør og hovedrolleinnehaver er britisk). Vi blir plassert inn i den voksne delen av byen, og diskuterer ganske voksen tematikk. Byen blir nærmest som en egen karakter: vi befinner oss på t-banen, inn i gatene, ved elven ser vi lyset fra byen i bakgrunnen, om dagen ligger skyskraperne tåkelagt. Prikken over i-en var en helt nydelig fremføring av «New York, New York», (hør den i traileren her). Personlig trekker jeg sammenlingninger til Stanley Kubricks mesterverk Eyes Wide Shut, som til tross for en ganske annerledes stil og narrasjon, gjorde mye av det samme.

Les min lille analyse av Eyes Wide Shut her.

Michael Fassbender fortsetter sitt arbeid med å både være en populær skuespiller som kan ta de største Hollywood-filmer med den største selvfølgelighet, samtidig som han er med på de små og smale filmene. Shame vil nok tjene godt på grunn av Fassbenders navn, men han gjør også en formidabel insats i filmen. Vi tror virkelig på sårheten som ligger i karakteren. Carey Mulligan så vi nylig i den utrolig stilige Drive (som havnet på andreplass på min topp 10-liste), og gjør en grei jobb her og, om enn litt mer forglemmelig. Hvis noe skal trekkes ned i Shame, er det kanskje at samspillet mellom søskenparet ikke fungerer helt optimalt hele tiden. Noen enkeltscener føles litt kunstig, og visse undertekster blir nesten litt for tydelige. Likevel spiller ikke dette så stor rolle for den totale filmopplevelsen.

Shame tar for seg et noe tabubelagt tema og setter et ganske skjult tema opp på dagsorden. Filmen sier ikke at sex er en skam, men at det ligger mye skam i det, og kanskje stiller den litt spørsmål om hvordan vi ser på seksualitet? Det er i alle fall en film som både kan virke provoserende og kontroversiell på noen, mens andre vil se den som et forfriskende innslag. Og merk at selv om det er en film om sex, fokuserer den veldig lite på erotikk, og har ikke spesielt mange støtende scener, (men ikke missforstå: den inneholder nakenhet!)

Uansett er dette en film det er verdt å få med seg. Steve McQueens Shame tar opp et skyggelagt tema, skaper en sårhet i det og putter det inn i en fantastisk flott atmosfære.