The Bling Ring

Sofia Coppolas siste film er kanskje ikke årets største og viktigste film, men er svært vellykket på det artistiske planet og gir et nesten skremmende innblikk i materalismens overfladiske verden.

Settingen er som følger: en ungdomsgjeng i Los Angeles bestemmer seg for å sjekke ut kjendisers hus og bryter seg inn mens eierne er borte. Etter en del ran blir de til slutt avslørt av videoovervåking og alarmsystemer. På regi står en av de fremste kvinnelige filmskaperne i verden, Sofia Coppola, og utgangspunktet er perfekt for henne: den lett overfladiske stilen i filmer der handlingen i seg selv nesten føles uvesentlig. Altså super til en film om nettopp det overfladiske og innholdsløse, materialistiske Hollywood. For det tar ikke lang tid før man skjønner at det ikke er ungdommenes handling som er det mest sjokkerende. Samtaleemnene handler stort sett om merkeklær og generelt ting. De lever i en verden hvor det luksuriøse er en hverdag, og kveldene går med til festing på de hippeste kjendisstedene. Spenningen består i å se etter lommebøker i åpne biler. Når de så sjekker om husnøkkelen til Paris Hilton ligger under dørmatta hennes (noe den faktisk gjør), sitter jeg nesten igjen med spørsmålet om hvorfor ingen har gjort dette før dem.

Overgangen fra en rik og velstående verden til en enda mer luksuriøs verden understreker egentlig filmens poeng, og det er her veldig herlig å se hvor reflektert Coppola er som regissør. Det er selvfølgelig temaer hun har vært innom tidligere. I gjennombruddfilmen hennes, Lost in Translation (2003), var det Tokyos overfladiske sammensurium som var tema og i Marie Antoinette (2006), den kjedsommelige rikdommen. Når hun nå tar for seg verdenen hun selv lever og arbeider i, er den kritiske undertonen ganske så tydelig. Det at Paris Hilton selv gjør en liten gjesteopptreden i filmen og også låner ut huset sitt som innspillingslocation, viser at også den dama har et visst nivå av selvironi.

Kritiske røster har uttalt at The Bling Ring er en flat og overfladisk film som mangler dybde og stemme. Men det er akkurat dette jeg opplever som Coppolas mening. Filmen tar kjendishysteriet og fokuset på det materialistiske på kornet ved å være overfladisk og uten noen moraliserende føringer. Men det kreves at man som tilskuer er aktiv og ser ironien og humoren som ligger der. Til tider er The Bling Ring helt hysterisk morsom!

Filmen lykkes godt på det intellektuelle nivået, men er også et flott stilstudie. Den er lekent fortalt; det hoppes i tid og den fortelles med blant annet intervjusekvenser. Montasjesekvensene kan man nesten ikke få nok av. Enkelte bildekomposisjoner er så forskrudd og herlig stilisert på måte man nesten bare kan sammenligne med Wes Anderson. Og Harris Savides siste fotoarbeid før han døde (filmen er dedikert til ham) er helt på øverste hylle hva kvalitet angår. Det er formen som er filmens viktigste stemme, og med det blir filmen nesten et produkt av det den nettopp omhandler. Så samtidig som filmen handler om Hollywood viser den også til en slags stilisert versjon av det. Men kanskje er det nettopp det Hollywood er? Stilisert, overfladisk og tom?

Ungdomsgjengen foran kamera spiller forholdsvis godt hele veien, selv om noen av dem har tendenser til overspilling innimellom. Best er nok Israel Broussard som Marc – gutten i gjengen, mens Emma Watson (som egentlig bare har en birolle), selvfølgelig har fått mest oppmerksomhet. Hun viser i alle fall at hun kan gjøre helt andre roller enn Hermine Grang, og her lykkes hun med å gjøre rollefiguren rett og slett ufordragelig. Katie Chang som gjengleder Rebecca gjør også rollen sin troverdig, og Claire Julien og Taissa Farmiga utfyller «bling-ringen» godt.

Det er viktig at man selv går inn til filmen med et aktsomt øye og ser etter nyansene og underkonteksten for å få størst utbytte av The Bling Ring. Filmen som satire kan trolig være litt vanskelig å få øye på og oppleves som litt tom og innholdsløs hvis man ser det som en ren underholdningsfilm. Men gjør man det kan man få stort utbytte av filmen, og jeg ser heller ikke bort i fra at dette vil stå igjen som en av Sofia Coppolas beste filmer.