Verdens mest prestisjefylte jury?

Det er få filmjuryer i verden som er like stjernespekket som Cannes-juryen, og dette året er intet unntak. Det var fra tidligere kjent at Mad Max-regissør George Miller var årets jurypresident, men i går ble også de resterende åtte medlemmene annonsert.

Den franske filmskaperen Arnaud Desplechin vakte i fjor mye oppmerksomhet med filmen Trois souvenirs de ma jeunesse, eller Mine Beste Dager som den ble hetende på norsk, som hadde premiere i sideseksjonen Director’s Fortnight i Cannes. Filmen var av mange regnet som en av fjorårets beste filmer fra festivalen, og dette viser at festivalen anerkjenner regissørens kvaliteter. En annen favoritt fra fjorårets festival var det nå Oscar-vinnende Holocost-dramaet Sauls Sønn, og den ungarske regissøren László Nemes, som debuterte som med denne filmen debuterte som spillefilmregissør, er nå tatt inn i varmen som jurymedlem. Den amerikanske skuespillerinnen Kirsten Dunst og den canadiske veteranen Donald Sutherland bringer litt mer glamour og A-liste stjernefaktor til juryen, og man kan vel heller ikke si at danske Mads Mikkelsen gjør noe mindre. Det ble stusset på at ingen italienske filmer var representert i årets hovedkonkurranse (festivalen utspiller seg tross alt bare et lite steinkast unna grensen), men den svært erfarne italienske skuespillerinnen Valeria Golino får i det minste representere den stolte filmnasjonen i denne konkurransen. Hun har også laget film, og regidebutterte med Miele (Irenes to liv) i 2013 som hadde premiere i nettopp Cannes. På jurylisten finner vi også den franske skuespillerinnen og sangeren Vanessa Paradis, og den iranske dokumentarfilmprodusenten Katayoon Shahabi.

En storslått festival skal ha en storslått jury. Deres oppgave er tross alt intet mindre enn å lage filmhistorie. Gullpalmen er i manges øyne den viktigste filmprisen innen bransjen, og Cannes-festivalens kunstneriske renommé avhenger også av en kontinuerlig treffsikkerhet i å kåre de beste filmene. Man kan da spørre seg om hvorvidt en jury som vel så mye er plukket ut for deres stjernestatus vil kunne ta de beste avgjørelsene. Fjorårets tildeling av den gjeveste prisen til Dheepan (Jacques Audiard), var kontroversiell, da mange mente filmen – i Cannes-sammenheng – kun holdt et middelmådig nivå. Da var det Joel og Ethan Coen som ledet an, sammen med blant andre Jake Gyllenhall, Guillermo del Toro og Xavier Dolan. Og når vi snakker om Dolan, har det vært mye diskutert hvorvidt den unge filmskaperen hadde vært en mer fortjent vinner i 2014-utgaven med Mommy, foran Nuri Bilge Ceylans Vintersøvn.

Diskusjoner om priser og utdelinger blir det selvsagt lagt mye subjektive meninger i, og til syvende og sist handler det vel om hvor viktig man synes disse prisene er. Cannes-festivalen er tross alt vel så viktig som verdens største møteplass for industrien, og et utstillingsvindu for all verdens ny film. Jeg har fra i fjor med meg mange gode filmminner, og at de ikke vant selve hovedprisen gjør strengt tatt svært lite.

Men diskusjonen om juryens valg skaper i det minste en litt spennende kontrast til den repeterende og noe trettende hylingen mot dette diffuse «akademiet» som står bak Oscar-prisene. Her har vi faktiske navn og personer vi kan forholde oss til, og i så måte blir det spennende å se hva årets jury har å by på. Vil George Miller foretrekke det visuelt storslåtte, vil Nemes kun like de blodseriøse, mørke dramaene, og vil Desplechin sette høyere pris på vittige og dialogtunge oppvekstskildringer?

Sannsynligvis vil man bli overrasket, og uansett vil det, for en «cannes-atiker», være interessant.