Inception

Filmstedet • søndag 20. februar, 2011

Inception er en fantastisk filmopplevelse, der det meste blir gjort riktig.

 

OSCAR 2011

Filmen er nominert til 8 oscar:

 

I sammenheng med at jeg skal ha anmeldt alle de Oscar-nominerte filmene for beste film, går jeg nå løs på fjorårets kanskje største filmsuksess: Inception. Ok, den ligger bare på fjerdeplass over de mest inntjente filmene for 2010 (slått av henholdsvis Toy Story 3, Alice in Wonderland og Harry Potter and the Deathly Hallows Part 1), men den har nok kanskje vært den største snakkissen. Christopher Nolan har nok en gang blitt lovprist av gud og hvermann, så det kom nok som et lite sjokk på de fleste at han ikke mottok nominasjonen for beste regissør. Her skal jeg personlig også stille meg i rekken av de som synes han hadde fortjent det, for Inception er absolutt et lite mesterverk.

Nå skal jeg innrømme at jeg gjennom disse månedene det har gått fra jeg først så den, har prøvd å holde meg ganske kritisk til filmen. Jeg ville ikke kaste meg på bølgen som hyllet Nolan som en stjerneregissør uten noen smartass innvendinger. Men jeg mener også at Inception ikke er helt feilfri, selv om den ikke er så langt i fra.

Du har sikkert hørt om plottet, men jeg kan jo komme med en liten oppsummering. Leonardo DiCaprio leder et team som arbeider med å infiltrere drømmene til folk. Først og fremst er det snakk om å stjele tankene til folk, men en dag får han en forespørsel om å plante en idé. Dette viser seg å være enklere sagt enn gjort, og det hele blir en thriller uten like, på så mange nivå at man virkelig skal holde tunga bent i munnen for å få med seg alt som skjer.

Les også: Donnie Darko

Filmen prøver å forklare hvordan dette her fungerer, men man vil ha en mye bedre filmopplevelse om man lar være å tenke alt for mye og heller lar seg rive med i den spennende historien. Det er ikke alt som henger på greip uansett.

For historien er meget intens og nervepirrende. Det hele er veldig godt skrudd sammen. Håndverket er ypperlig. Hvordan klippingen fører historien videre på tvers av tidslinjer og drømmenivåer er helt fantastisk, og det er nok en skam at ikke Lee Smith ble nominert til Oscar for beste klipp – han burde vunnet. Å se en hendelse som utspiller seg i løpet av få sekunder, bruke nesten en halvtime på tidsbåndet er ganske så imponerende.

Avslutningen er helt fantastisk, og er nok mye av det som har ført til mye spekulasjon i ettertid. Men den skal jeg ikke snakke for mye om, da det sikkert er noen der ute som enda ikke har sett filmen. Musikken er også noe som må nevnes. Hans Zimmer lager nok en gang et spennende og nyskapende soundtrack. En kreativ vri er hvordan sangen «Non, Je ne regrette rien» av Edith Piaf blir integrert i musikken.

Som nevnt er ikke filmen helt feilfri. Filmen braser så raskt fremover at det ikke blir noe plass til pustepauser. Man har noen få rolige partier i første del av filmen, men etter at selve historien begynner å utspille seg, går det i ett. Mye av filmen er satt av til actionscener, og dette tar av noe veldig til tider. Det er såpass mye som skal forklares og såpass mye som kunne vært utforsket enda mer, men Nolan velger heller å bruke tiden på en del unødvendige skytescener.

Men for all del – skal det først være action, er det virkelig god action også. Teknisk er filmen veldig flott, og det er alt i alt er det et meget solid stykke filmverk. De innvendingene jeg har er bare at jeg føler filmen til tider tar noen lettvinte løsninger ved å skjule deler av plottet med action.

Og Nolan var heller ikke først ute med konseptet til filmen. Donald-tegneren Don Rosa hadde ideen først!

Christopher Nolan har gjennom de siste ti årene virkelig vist seg å være en viktig blockbusterregissør – på linje med Spielberg og Tarantino. Med filmer som Memento, The Prestige og naturligvis Batman-filmene Batman Begins og The Dark Knight, har han absolutt satt sitt spor i filmhistorien. Inception tilføyer seg i denne rekken.

For meg er nok ikke Inception 2010-favoritten, men den er av de filmene jeg kommer til å huske best fra året. Den er i alle fall en av de mest spennende og kreative amerikanske filmene fra dette året. Den vinner nok ikke Oscar-statuetten for beste film, men den trenger ikke Nolan – han har publikummet i stedet.