The King’s Speech

Filmstedet • torsdag 24. februar, 2011

Colin Firth og Geoffrey Rush i et solid og underholdende, britisk kongedrama.

OSCAR 2011

Filmen er nominert til 12 oscar:

 

The King’s Speech, eller Kongens Tale som den heter på norsk, var ikke filmen jeg hadde høyest forventninger til først. Jeg ble nesten litt overrasket da alle prisene begynte å strømme på, men etter å ha fått sett den kan jeg absolutt meddele at det stort sett er fortjent. Tom Hoopers film er faktisk veldig god.

Ja, dette er en britisk monarkifilm, men hvis du sliter med traumer fra diverse Jane Austin-filmer og andre britiske kostymedramaer, kan jeg forsikre deg om at du ikke har noe å frykte. Denne filmen er gjort i en humoristisk tone og har denne kjente snerten som alle er ute etter.

Colin Firth har tatt på seg rollen som Hertugen av York, altså kong George Vs andrefødte sønn, Albert Frederick Arthur George, eller bare ”Bertie”. Som kongelig må han i ny og ned holde taler, men han sliter med det ene problemet at han stammer. Dette fører naturligvis til en del flaue situasjoner. Hans kone Elizabeth (Helena Bonham Carter) leter etter en logoped som kan hjelpe ham. Løsningen blir den meget kontroversielle og uortodokse Lionel Logue (Geoffrey Rush). Filmen er basert på en sann historie, så jeg trenger derfor ikke kalle det en spoiler å fortelle at Bertie må ta over rollen som konge, etter at hans bror ønsker å gifte seg med en skilt kvinne i stedet for å ta vare på landet under krisetiden 1939-1945. Det blir viktigere og viktigere for ham å kunne greie å helbrede sitt handikap.

Å lage en film om et såpass lite omtalt handikap, er ganske interessant. Man skulle kanskje ikke tro at det var spesielt spennende å se en film om en konge som stammer, men der tar man grundig feil.

Les også: The Social Network


Colin Firth som «Bertie», og Geoffrey Rush som logopeden Lionel.

Filmen kreativt og vakkert filmet, der vi virkelig får følelsen av å være i 1930-tallets England. Den har ikke de storslåtte bildene, men det trenger den heller ikke. Det er for eksempel aldri noen oversiktsbilder over London. Dette er en litt intim og personlig historie om en kongelig, hans problem og hans nye vennskap.

For det er jo det det egentlig handler om. Denne filmen handler like lite om stamming som Black Swan handler om ballett eller The Social Network om Facebook. Og dette vennskapet mellom en konge og en talepedagog gjør filmen til en varm og hyggelig film, som på mange måter passer for alle.

En kamerat av meg påpekte at det var godt gjort å lage en britisk film med en stammende hovedrolle uten Hugh Grant. Jeg vet ikke hvor enig jeg er i at film trenger Grant, men Colin Firth gjør virkelig sin kanskje beste rolle noen sinne (dette skal jeg ikke uttale meg for mye om da jeg ikke har sett så mye av ham, men det er i alle fall inntrykket jeg får ut i fra andre omtaler). Han er naturligvis Oscar-nominert, og den store favoritten til å vinne. Nominerte er også hans motspillere Bonham Carter og Rush. Spesielt sistnevnte gjør en virkelig uforglemmelig rolletolkning.

For øvrig også morsomt å se Michael Gambon i en annen rolle enn Albus Humlesnurr. Her som Kong George V. Og Timothy Spall som en slags karikatur av Winston Churchill er også av de gode castingene.

Musikken er også flott. Den understreker det vakre, det mystiske, det høytidelige, humoristiske og intime. Alexandre Desplat har gjort til sammen fem filmer i løpet av 2010 (Polanskis Skyggen, Tamara Drewe, The Special Relationship og Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 1), noe som er imponerende nok til å kunne sikre ham en statuett for det.

Det er kanskje litt for godt gjort at en film skal få 12 oscarnominasjoner uten å være en såkalt storfilm. Den vinner nok heller ikke alle, da den har alt for god konkurranse. Likevel ble jeg veldig tilfredsstilt av filmen. Det er en glede og se filmen, og man sitter med en god stemning etter filmen. Likevel er det hele gjort veldig etter boka, og byr på ingen særlig store overraskelser. Det er en film der du får det du vil ha, men ikke noe mer enn det. Den mangler kanskje det ørlille ekstra for å komme helt opp på min liste. Men jeg vil bare påpeke at femmeren jeg her triller er en veldig sterk femmer.

Det er i alle fall en film jeg vil anbefale alle på det varmeste.