Oscar 2011 oppsummering

Så var det den store oppsummeringen, da (litt forsinket, beklageligvis).

Oscar-utdelingen 2011 var noe jeg virkelig gledet meg til. Litt fordi jeg aldri hadde sett et helt oscar-show før, men mest fordi det i år var veldig mange gode filmer nominert.

Det startet friskt med oppvarming i NRK sitt studio, samt livet ute på den røde løperen/gulvet, før det hele ble satt i gang for alvor. James Franco og Anne Hathaway var årets verter, og selv om de har mottatt en del negativ tilbakemelding fra mange, synes jeg personlig de greide å komme seg gjennom det på en fin måte, (de var ikke Ricky Gervais, akkurat, men ingenting slår ham). Oppmerksomheten var ikke på programlederne, men på filmene, og det synes jeg var veldig bra. En morsom introduksjonsfilm der flere av årets nominerte filmer var tatt med, samt Alec Baldwin og Back to the Future var meget vellykket. Jeg er kanskje ikke like imponert over dette som mye av pressen var, siden jeg mener at såpass bør nivået være, (TV2 har gjort lignende ting i årevis med sine prisutdelingsprogram, for eksempel). Selve introduksjonen til prisene var flotte, spesielt når det ble vist videoer i bakgrunnen. At Oscar-utdelingen er av de få showene som faktisk bruker levende orkester som musikk er bare cred for alt det er verdt!

Showet ellers inneholdt litt dårlige vitser, en hyllest til de som Hollywood har mistet i løpet av 2010, (med sangopptreden av Celine Dion … kvalmende og rørende), samt en meget cheesy «Somewhere Over The Rainbow» helt på slutten, sunget av et barnekor. Morsomt var det også å høre Anne Hathaway nevne at de har «one billion viewers» – et tall de har kommet frem til ved å legge sammen alle innbyggertallene i landene de har solgt TV-rettighetene til. Tviler sterkt på at det satt 4,5 millioner nordmenn oppe og så utdelingen.

^{Programlederparet James Franco og Anne Hathaway. Foto: Kevin Winter}

Så var det selve prisene da. Jeg skal ikke gå gjennom hele showet i detalj, men heller gjøre en rask oppsummering av alle utdelingene, (og jeg starter fra bunnen på Wikipedia-listen over de nominerte). Lenker for øvrig til anmeldelser og omtaler jeg tidligere har skrevet om de aktuelle filmene.

The Social Network fikk for beste filmredigering, og vel fortjent, da Inception ikke var nominert en gang. Inception stakk heldigvis av med prisen for beste visuelle effekter. I beste sminke var det tre filmer nominert som jeg ikke har sett, og The Wolfman fikk prisen. Prisen for beste kostymer og beste art direction fikk Alice in Wonderland, og den vil nå huskes for å ha vunnet to Oscar-priser. Jeg har ikke sett filmen, så jeg skal ikke uttale meg om den, men ut i fra hva jeg har hørt skal den visst være en relativ stor skuffelse. I de to lydkategoriene beste lydredigering og beste lydmix fikk Christopher Nolans film begge prisene, i tillegg til at den også fikk for beste kinematografi. Selv om jeg kanskje er noe uenig i sistnevnte pris, (synes kanskje Black Swan burde stukket av med den prisen), sender det faktisk en i utgangspunktet ganske undervurdert film i Oscar-sammenheng opp på delt førsteplass i antall statuer.

På den musikalske delen ble prisen for beste musikk introdusert med en medley av John Williams-score. Her sto det nok mellom Hans Zimmer sitt drønnende Inception-score, og Trent Reznor og Atticus Ross sitt ganske så nyskapende musikalske verk til The Social Network, (av de få gangene der disse to filmene faktisk konkurrerte). Sistnevnte vant, noe som egentlig ikke kom som et sjokk på så mange. Akademiet har det jo med å favorisere litt nyskapende, ikke-Hollywood-komponister. Når det gjelder prisen for beste originale sang ble alle sangene fremført av artistene som selv sang dem i filmene, før prisen ble overrakt til Randy Newman for «We Belong Togehter» i Toy Story 3. Vel fortjent, spør du meg.

I kortfilmkategorien, både live-action og animasjon, har jeg dessverre ikke sett noen av filmene, med unntak av Pixar-filmen Day and Night. I animasjonsklassen gikk prisen til The Lost Thing, som jeg hadde hørt om, da sangeren/komikeren/entertaineren Tim Minchin er fortellerstemme i den. Skal prøve å få sett den nå. I live-actionklassen gikk prisen til God of Love.

I dokumentarfilmkategorien, kort og lang, gikk prisen til kortfilmen Strangers No More og til langfilmen Inside Job. Jeg har ikke sett noen av de nominerte så jeg kan ikke uttale meg noe særlig, men jeg hadde et lite håp om at Exit Through The Giftshop skulle ta prisen for beste feutere documentary, da det ble gjort mange spekulasjoner i om hva som skulle skje hvis den mye omtalte, men ukjente kunstneren Banksy skulle få prisen. Nok en safing av akademiet, (eller kanskje var det rettferdig. Jeg har jo tross alt ikke sett filmene).

For beste utenlandske film hadde jeg sett tre av de fem nominerte. Dogtooth ble nok i det mer kontroversielle laget for akademiet, Biutiful litt for deprimerende. Gledelig var det at Susanne Bier tok med seg prisen for I En Bedre Verden, og en Oscar-statuett hjem til Danmark.

Årets mest sikre var etter min mening at Toy Story 3 tok med seg prisen for beste animasjonsfilm. Hvordan ellers kunne akademiet forsvare at den også var nominert i kategorien for beste film, da ingen av de andre nominerte var det.

På manuskript-siden var det én meget sikker og en stor skuffelse. Ingen kunne ta fra Aaron Sorkin prisen for beste adapterte manus for The Social Network, men det er nærmest en skandale at ikke Christopher Nolan fikk prisen for beste originale manus. Den gikk heller til David Seidler for Kongens Tale. Kanskje var det ikke direkte overraskende, men urettferdig var det i alle fall.

Så er vi kommet til de seks viktigste prisene, kanskje (selv om jeg mener at mange av de andre prisene er vel så viktig, da). I beste mannlige birolle var det ikke tvil om at noen andre enn Christian Bale kunne ta prisen for hans tolkning av Dicky Eklund i The Fighter, noe han også gjorde. For beste kvinnelige birolle var det nok kanskje litt større usikkerhet. Personlig hadde jeg håpet på at Hailee Steinfeld skulle ta prisen for True Grit, men favoritten Melissa Leo tok med seg den andre statuetten til The Fighter.

^{Christian Bale vinner beste mannlige birolle for The Figher. Foto: Kevin Winter}

I kategoriene for beste mannlige hovedrolle og beste kvinnelige hovedrolle hadde det nok blitt opprør om ikke gigafavorittene hadde vunnet. Man kunne naturligvis håpe på at Jesse Eisenbergs tolkning av Mark Zuckerberg i The Social Network eller James Fracos skildring av Aron Ralston i 127 Hours kunne ta prisen for beste mannlige, men det var naturligvis Colin Firth som fikk den med seg hjem for Kongens Tale. Jennifer Lawrence gjorde etter min mening en Oscar-verdig prestasjon i Winter’s Bone, men ingen kunne rive svanedronningen Natalie Portman ned fra tronen. Hun fikk med seg den eneste prisen til Black Swan.

Så kom årets store skandale, etter min mening i alle fall: Prisen for beste regissør gikk til Tom Hooper, for Kongens Tale. Denne prisen var David Finchers, punktum! Kongens Tale er en god film, men det er noe forskjell på å hale i land et veldig konvensjonelt, britisk kongedrama og en meget intrikat film om Facebooks grunnleggelse, (Christopher Nolan burde vært nominert, da Inception kanskje var den mest avanserte filmen å dra i land av dem alle). Det var derfor ingen stor overraskelse da selveste Steven Spielberg kom for å annonsere prisen for beste film, at den også gikk til Kongens Tale. Skuffende var det likevel.

Det var på mange måter en veldig forutsigbar prisutdeling. Noen var veldig rettferdige, mens andre var blodig urettferdige. Akademiet går for de trygge filmene og det sier kanskje sitt at gjennomsnittsalderen på de som stemmer er omtrent 56 år, (kilde NRK under utdelingen). The Social Network ble nok snytt for et par priser den absolutt hadde fortjent, til fordel for Kongens Tale. Likevel kommer nok Finchers film til å være en film jeg vil huske mye lengre enn sistnevnte.

Det var også en veldig jevn utdeling. Ingen filmer fikk mer enn fire priser. Inception greide faktisk å karre seg opp på en delt førsteplass, selv om den ikke fikk noen av de «viktige» prisene. Facebook-filmen fikk tre, mens Toy Story 3, The Fighter og Alice in Wonderland fikk to priser hver. True Grit, som hadde ti nominasjoner, fikk ingen priser. Det gjorde heller ikke 127 Hours, Winter’s Bone og The Kids Are All Right.

Med tanke på alt styret som følger rundt disse prisene, er det en viktig bemerkning som må tas med: antall statuetter sier egentlig ikke så mye hvor bra filmen faktisk er. Det eneste en Oscar-pris forteller er at den filmen var best blant de nominerte i den kategorien. For eksempel vil Alice In Wonderland huskes for å ha fått to oscar-priser, selv om den (etter hva jeg har hørt) er en mye dårligere film enn eksempelvis 127 Hours, som ikke fikk noen. Dette er fordi den var best i art direction og kostymedesign, priser som Boyles film av meget naturlige grunner ikke var nominert til. Kongens Tale og Inception fikk like mange priser, men i de kategoriene som sistnevnte vant i, var ikke Hoopers film en gang nominert. Man må også passe seg for å dømme filmer etter antall priser på tvers av år, (selv om det blir gjort alt for ofte). Flere av årets nominerte filmer er etter min mening bedre enn fjorårets vinner; The Hurt Locker (6 Oscar). Den er ikke en gang med på topp 250-listen til IMDb, mens hele 7 av årets nominerte er med. Det eneste dens priser forteller er at den var best i kategoriene den var nominert til i 2010, (selv om jeg kan være noe uenig der og … men det er en subjektiv oppfatning). Det sier kanskje noe om hvor uviktig denne prisutdelingen egentlig er.

Så da er det bare å se frem til, og håpe på, et år med mange gode filmer og en kanskje mer spennende (og rettferdig) utdeling til neste år.