Plan 9 from Outer Space

Vanligvis regner man klassikere som filmer man bare må se fordi de har gjort noe så bra at de har fått sin plass i historien. Plan 9 from Outer Space (1958/9) kan også sies å være en klassiker ved at den har fått sin plass i historien, men riktig nok ikke på samme grunnlag som klassikere flest.

Plan 9 from Outer Space har nemlig blitt kjent får å være verdens dårligste film, noe den også bruker som reklame på DVD coveret. Personlig synes jeg det er overaskende at den i det hele tatt har blitt utgitt på DVD, men nok om det. Før jeg så filmen så hadde jeg jo hørt en del om hvor dårlig den var, men var personlig sikker på at det måtte være umulig å lage en så dårlig film som det hørtes ut som den var. Jeg gikk inn med holdningen om at det måtte jo finnes noe bra med denne filmen, og jeg skulle finne det. Dessverre ble det vanskeligere enn jeg trodde. Kort sagt; «Ikke se den!»

Filmen begynner med en slags forteller som sitter i en stol foran skjermen og leser opp en litt halvfilosofisk tekst om fremtiden. Denne sekvensen er den beste delen av hele filmen, uheldigvis varer den ikke lengre enn ca 2 minutter. Fortellerstemmen fortsetter å fortelle om at kona til en man er død og at mannen derfor har tenkt å forlate området for alltid. I det han kjører vekk, dør han i en bilulykke omtrent på samme tid som den døde kona våkner til live på gravplassen. Etter en stund blir en politimann drept av den døde kona etter at han løp etter noen flyvende tallerkener i området rundt. Til slutt ender det opp med at mannen, kona og politimannen er tre zombier/hjernedødevampyrer som går rundt der.

Samtidig som dette skjer, er også området plaget av flyvende tallerkener. Militæret kommer inn i bildet og angriper dem uten at de har gjort noe annet enn å bare fly over stedet. Det blir på et senere tidspunkt forklart hvorfor de angriper uten at de har gjort noe, men begrunnelsen er etter min mening så dårlig i både manus og skuespillerprestasjon at det ikke overbeviser. Etterhvert går vi også inn i romskipet og møter fire romvesen som forøvrig ser mer ut som mennesker enn menneskene selv. Vel, ikke helt, men det er nok likheter til at det ikke blir overbevisende. Ombord på romskipet sier de to pro/an-tagonistiske romvesenene til sjefsromvesenet at alle andre planer har mislyktes og at de derfor går over til plan nummer 9. (For å forklare «pro/an-tagonistiske romvesen», så er jeg egentlig ikke sikker på hvilken side jeg skal holde med. Filmen hinter riktig nok til at jeg skal holde med menneskene, men den klarer ikke å overbevise meg om hverken det ene eller det andre.)  Plan 9 går ut på å levne opp de døde menneskene og vise dem frem til resten av menneskene. På den måten kan ikke menneskene lengre nekte for romvesenene eksisterer. Grunnen til at de vil ha sin eksistens kjent er fordi de må snakke med og overtale menneskene til å slutte helt med krig og våpen fordi de kommer til å ødelegge hele universet. Hvis menneskene ikke slutter med dette vil romvesnene ødelegge jorda.

Romskipet lander mot slutten av filmen på kirkegården der de viser frem de levende døde til noen politifolk og en flypilot som så en flyvende tallerken da han kjørte fly en gang. Noen av menneskene går om bord i romskipet og får leksjonen fra romvesnene om at de kommer til å ødelegge universet. Menneskene tror ikke på dem, og romvesnene sier at det ikke hadde hjulpet heller ettersom at de allerede har planer om å ødelegge menneskeheten. Menneskene kjemper mot og klarer til slutt å sette fyr på den flyvende tallerkenen før de løper ut av skipet som er i ferd med å fly vekk. Filmen ender med at menneskene vinner og to av romvesnene døde. De resterende romvesnene er tydligvis ikke med lengre bare fordi det er ingen som har skrevet den delen av manus. De døde er døde igjen og alle lever lykkelig. Filmen avsluttes med at fortelleren igjen vises i samme setting som i begynnelsen av filmen, samtidig som han holder en slags kort avslutningstale som jeg tolker skal støtte romvesnene sine sak.

Men hva er det egentlig om gjør filmen så dårlig, og finnes det i det hele tatt noe bra ved den?  Det dårligste med filmen etter min mening er manuset. Joda, romvesen som vekker opp døde personer kan godt fungere, men ikke på det logiske nivået som filmen prøver seg på. Det som gjør manus dårlig er begrunnelsene for hvorfor folk gjør som de gjør og at dialogene generelt ikke gir noe ekstra til filmen. Denne filmen hadde blitt mye bedre bare man hadde fjernet dialogen. At skuespillet suger gjør ikke dialogene noe bedre heller. Det er lite innlevelse og det høres veldig ut som om replikkene enkelt og greit blir lest opp. En av politimennene skyter i begynnelsen av filmen etter den døde kona som plutselig lever, problemet er bare at han holder pistolen så feil at det bryter den forventede realismen. Det beste skuespillet er fra fortelleren, men det er bare fordi han i rollen som forteller har lov til å lese rett fra manus i større grad en resten av karakterene.

En annen ting som gjør filmen dårlig er dårlig bildeutsnitt og effekter. Bildeutsnitt er riktig nok ikke så ille, omtrent på samme nivå som en hvilken som helst dårlig film i dag. Effektene kan derimot sammenlignes med Kommandør Treholt & Ninjatroppen (2010), bortsett fra at sistnevnte ihvertfall er selvironisk nok til at det blir morsomt. De flyvende tallerknene henger i snorer og det er varierende om du ser dem eller ikke. Studiodesignet er så dårlig at det ikke er vanskelig å bokstavligtalt se at det er tatt opp i studio. Det eneste som ikke ser ut til å være i studio et noe som ligner på arkivklipp fra diverse militærøvelser. De samme klippene føler jeg meg ganske sikker på at jeg har sett i en eller annen dokumentarfilm før.

Men spørsmålet gjenstår, er det noe som er bra? Eller ihvertfall noe som ikke er så ille med filmen? Svaret er ja. Lyssettingen er relativt bra i forhold til tidsperioden, dessuten er talen ofte tydelig og klar. Musikken er heller ikke så ikke selv om den ikke alltid passer til det som skjer og virker dessuten som mer arkivmateriale. Klippingen suger heller ikke så mye innenfor enkelte scener, men på generell basis så kunne den sikkert blitt forkortet ned fra ca 1 time og 18 minutter til 30 minutter. Det skal ihvertfall sies at jeg mye heller vil se denne igjen enn The Birth of a Nation (1915), men det har mest å gjøre med lengden. Den er kanskje ikke så dårlig som jeg fikk inntrykk av på forhånd, men, allikevel, dette er crap!

Anbefales å ikke se den! Skulle du likevel få lyst til å se den så ligger hele filmen ute på YouTube.