The Loved Ones

The Loved Ones av Sean Byrne fra 2009 er hverken en veldig god eller veldig dårlig film. Den er sånn midt på treet, men bikker heldigvis i positiv retning.

Artikkelen inneholder noen få spoilere, men det viktigste er utelatt. Det er inkludert fullstendig spoilere på en parallellhistorie, men den er uansett ikke så viktig.

Det hele starter med at Brent kjører bil med faren som passasjer. De hører på musikk og snakker med hverandre. Litt forutsigbart blir det når de har snakket en stund med hverandre uten å se på veien. En halvnaken mann med store blodige merker på brystet står midt i veien. Brent svinger unna noe som gjør at bilen krasjer i et tre. En stund senere, om det er dager, uker eller måneder er usikkert, men det er ihvertfall her vi møter igjen Brent på skolen. Hårfrisyren og holdningen har forandret seg fra bilturen og det tar ikke lang tid før vi finner ut at han føler seg skyldig for faren sin død. På skolen blir også Brent spurt om han vil bli med på skoleballet av ei sjenert jente. Brent som knapt ser ut til å vite hvem jenta er takker nei og forklarer at han allerede har en date til skoleballet. Utenfor skolen møter han daten sin, Holly, og de ender opp med å ha sex i bilen hennes. Utenfor bilen står riktig nok den samme sjenerte jenta og ser på, men denne gangen virker hun mer sint enn sjenert.

Hjemme hos Brent blir vi introdusert for moren som legger skylden for farens død over på han. Han blir ikke hjemme lenge ettersom at det er tydelig at han ikke helt trives der. Han tar med seg øreplugger, mp3-spiller og ett barberblad som han har hengende etter en snor rundt nakken. Musikken er ett veldig tydelig virkemiddel i denne filmen. Det er nesten som om hver eneste scene eller handling må kommenteres med musikk som overdøver all annen lyd. «Underleggingsmusikk, hva er det?»

Brent er på vei ut i skogen og setter seg ned og hører på musikk. Ikke lenge etter kommer plutselig en mann inn i bildet bak han og plasserer en sekk over hodet hans. Når han våkner igjen sitter han sammen med jenta og faren og moren hennes rundt middagsbordet. Jenta som forøvrig heter Lola, er nå ikke sjenert lengre, men helt klart ganske selvsikker. Brent er knyttet fast til en stol som er boltet til gulvet. Han prøver å skrike etter hjelp, men da tar de å setter en sprøyte i halsen hans og etter noen sekunder er stemmen hans helt borte. Moren på sin side ser ut som en zombie ettersom at hun aldri gjør noe som helst. Hun endrer ikke ansiktsuttrykk en gang. Svaret på hvorfor kan man tolke seg til senere i filmen, men alt i alt blir moren til Lola den minst viktige karakteren i filmen og jeg lurer litt på hvorfor hun egentlig er med. Ikke overraskende begynner ihvertfall faren til Lola og Lola selv å torturere Brent, men kun fordi han nekter å delta på liksom-skoleballet de har hjemme hos seg.

Parallelt med dette så har man ganske naturlig en etterforskningsdel. Moren og Holly har kontaktet politiet etter å ha funnet spor på at noe galt sannsynligvis har skjedd. Det litt rare med denne filmen er at den også har en annen parallellhistorie som ikke ser ut til å ha noen direkte sammenheng med det som skjer med Brent. Ihvertfall ikke mer enn at han er venn med Jamie. For samtidig som Brent blir torturert på et liksom-skoleball hjemme hos en psykopatfamilie, så er Jamie på date med ei emo/goth-jente som det virker som om han har siklet lenge etter. Spesielt fordi første gang vi ser henne så blir alt satt i saktefilm, filmens diegetiske lyd dempes mens musikken som er med på å understreke hvor sexy hun er, skrus opp til toppen. Musikken er nok her nødvendig, for i utgangspunktet så ser hun ikke så sexy ut i den scenen, noe som sannsynligvis har å gjøre med hva slags klær hun har på seg og det stramme kjedelige ansiktsuttrykket. Delen til Jamie ser ut til å starte som en romantisk komedie, sånn bortsett fra at ting ikke går galt. Jenta sier ja på første forsøk, og han ender etterhvert opp med å ha sex med henne. Helt uten problemer er det riktig nok ikke. Etter å vært sammen med henne i bilen en kort stund begynner det å gå opp for han at hun kanskje ikke er helt hans type allikevel. Det hele ser riktig ut til å gå noe bedre da han får tilbud om sex, men de blir da avbrutt av rektoren som påpeker at de får gjøre det utenfor skolen sitt område. Slutten på denne delen er rett og slett at Jamie kjører den fulle jenta hjem. That’s it. Ingenting spesielt annet enn å skape en kontrast til det som skjer med Brent.

Som tidligere nevnt så er filmen midt på treet god. Hvorfor jeg synes det har mye å gjøre med historien. Musikken og lydbruken er god. Bildekvalitet og lyssetting er nesten skummelt bra til tider. Det som trekker ned er hovedsakelig at psykopatene i denne filmen er for dumme etter min mening. Filmen mangler intelligens. Lola fremstår som naiv, mens faren fremstår som dumsnill mot datteren. Protagonisten kunne sannsynligvis også unngått noe av torturen ved å gjøre som han fikk beskjed om. Dessuten synes jeg ett av flyktningsforsøkene var helt idiotisk angående valg av løperetning.

Alt i alt er det etter min mening en gjennomsnittlig bra film. Liker du litt torturporno, men har gått lei av alt det gamle så er det liten grunn til å ikke se denne også, men for folk som ikke bryr seg om det er torturporno eller ikke så kan det være det samme. Mulig jeg er litt streng når jeg skriver dette. Jeg har nemlig akkurat sett Edward Scissorhands som er en veldig god film og det blir da vanskelig å sette den i perspektiv uten å trykke The Loved Ones nedover på skalaen.