En filmside gjenoppstår (kanskje), og et forsinket jubileum

Filmstedet gjør som Neo og gjenoppstår - ish.

Etter en periode med nedetid har Filmstedet igjen oppstått … kanskje,. Nettsiden har strengt tatt ligget brakk noen år, og de siste månedene har den også vært helt utilgjengelig.

Nå var behovet her igjen for å ha en skriftlig plattform knyttet til film, og etter litt triksing med filer og databaser og domenenavn er Filmstedet oppe og går igjen … for øyeblikket under domenet Filmstedet.net, men forhåpentligvis ganske raskt også tilbake på .no.

I skrivende stund er målet å få fyllt siden med litt mer aktuelt innhold. Hvor mye det faktisk blir i praksis vil vise seg, og om det bare skulle ble med et noen få «rebooter» en gang i mellom, så får det være. Tanken er uansett ikke at dette skal være et kontinuerlig oppdatert nettmagasin, men et sted hvor tanker om filmer og TV og bransje og annet relevant kan luftes ut når det trengs.

Første nye sak kan du allerede lese, som er en refleksjon over Oscar-sjansene til Verdens Verste Menneske, nå som den er nominert til to priser.

Et forsinket jubileum

Filmstedet har jo faktisk «feiret» ti år i løpet av perioden med lite aktivitet. Det er faktisk en stund siden også. 12. september 2020 var Filmstedet ti år. Nå har vi akkurat blitt elleve og et halvt.

Ellers har verden vært opptatt med pandemi, og kinofilmen har fryktet for sin fremtid, og kanskje nå funnet ut at fremtiden ikke ser så mørk ut likevel.

Selv har jeg stort sett jobbet med Amandusfestivalen, som har måttet gjennom to heldigitale runder før vi endelig fikk en liten gjenåpning i fjor høst. Av skriftlige produksjoner, har jeg for det meste bidratt med en del analyser til Montages.

Tilbake til starten

I anledning 11,5 års-markeringen, er det jo på sin plass å trekke frem den aller første artikkelen som ble publisert på Filmstedet tilbake i 2010, da jeg hadde hatt noen få uker med filmhistorie på film- og fjernsynsvitenskapsstudiet og oppdaget klassikere på rekke og rad. Først ut var faktisk ingen ringere enn Psycho. Sett i ettertid er det jo ikke all verdens av en filmomtale, men det var en start, og et par hundre artikler senere var vi altså her.

Så skrives vi mer, eller kanskje ikke. Stay tuned (men ikke hold pusten).