Hvor store er Oscar-sjansene til Verdens Verste Menneske?
Til stor begeistring fra et norsk perspektiv ble de historiske Oscar-nominasjonene gitt til Verdens Verste Menneske 8. februar. Ikke bare ble filmen nominert til beste internasjonale film - noe som til en viss grad var ventet - men utrolig nok ble Joachim Trier og Eskil Vogt nominert i kategorien for beste originalmanus. Aldri har en norsk film kommet inn i denne svært prestisjetunge kategorien. Så da er det store spørsmålet; hvor store er sjansene for å vinne?
Nå skal det sies at det selvsagt uansett er en kjempebragd bare å bli nominert, og det å bli nominert med to priser til samme film, er en hedersbetegnelse av norsk film vi aldri egentlig har sett maken til (ved siden av anerkjennelsen i hovedkonkurransen i Cannes).
Mange hadde nok håpet på at hovedrolleinnehaver Renate Reinsve skulle få sin nominasjon i kategorien for beste kvinnelige skuespiller etter at karrieren har skutt i megafart etter prisen hun mottok for rollen i Cannes i fjor sommer. Reinsve gjør også en prestasjon som (etter sigende, ettersom jeg ikke har sett alle de andre filmene enda), er vel så god som de som faktisk ble nominert, men Oscar fungerer ikke helt på den måten. Skuespillerprisene er i veldig stor grad stjernefokuserte (hvordan skal man ellers få den gemene amerikaner til å skru på TV-en, når ikke Spider-Man ble nominert?), og bare det faktum at Reinsve ble seriøst vurdert som en potensiell utfordrer i denne kategorien er en historisk bragd.
Den store overraskelsen lå som kjent i at det var Eskil Vogt og Joakim Trier som ble nominert for manuskriptet til filmen, i kategorien beste originalmanus, (selv om det er gode og naturlige grunner til å dele opp manusprisen i to, så må vi vel være så ærlige å si at det er enda hakket mer prestisje med en nominasjon for beste originale manus enn adapterte manus). Så å si ingen av de mer eller mindre kvalifiserte Oscar-spåmenn- og kvinnene hadde den på lista over mulige kandidater en gang i denne kategorien, så det var flere som fikk seg en (hyggelig) støkk da filmen ble annonsert.
Det er nesten noe litt rørende over at det er nettopp denne prisen filmen også nomineres for, da Trier og Vogt har fungert som dette filmparet gjennom hele karrieren. Alle filmene har i stor grad vært manusdrevet, og at filmkarrierene deres krones med en Oscarnominasjon for nettopp dette er kanskje det riktigste som kunne skje.
Hvor store er sjansene?
Kort fortalt er nok dessverre ikke oddsen veldig på Verdens Verste Menneske sin side. Dette skyldes i stor grad at filmen har noen tunge konkurrenter.
Oscar fortsetter trenden med å være påfallende internasjonal. Hvis vi ser på kategorien for beste internasjonale film, består den av disse fem filmene:
- Drive My Car
- Flukt
- The Hand of God
- Lunana: A Yak in the Classroom
- Verdens Verste Menneske
Lunana er en film fra Bhutan som har fått en liten boost i siste liten, og dermed trolig danket ut veteranen Asghar Farhadi med A hero, fra Iran. Sjansene til å vinne er nok ganske små. The Hand of God er Paolo Sorrentinos selvbiografiske Netflix-film. Han har tidligere vunnet Oscar for The Great Beauty, men årets film er langt i fra å være regnet for av hans beste.
Da gjenstår danske Flukt og japanske Drive My Car. Begge disse filmene kan på papiret sees på som større favoritter til å vinne enn Verdens Verste Menneske, ettersom begge disse har flere nominasjoner i andre kategorier.
Den animerte dokumentarfilmen Flukt er faktisk nominert til både beste dokumentar og beste animasjonsfilm, som skaper en noe utradisjonell trippel-nominasjon. Dog kan det også tenkes at mange nettopp siden den er nominert i såpass spesifikke sjangerkategorier som dokumentar og animasjon, vil mange av Oscar-akademiets stemmeberettige stemme på den i animasjon- eller dokumentar-kategorien, noe som gjør at den får mindre uttelling ved internasjonal film. Det er ingenting som hindrer dem fra å stemme på den i alle tre kategoriene, men psykologisk kan dette ha en viss effekt når man sitter der med stemmeseddelen (eller hvordan de nå gjør det der).
Drive My Car er i tillegg til å være nominert i beste internasjonale film, også nominert til beste regissør (Ryusuke Hamaguchi), beste adapterte manus og beste film. Når en film i beste internasjonale også er nominert til beste film, er den på papiret nærmest som uslåelig å regne. Den blir jo da per definisjon regnet som den beste filmen i den kategorien.
Men la oss likevel tegne opp et lite scenario som kan utspille seg og som kan være med å vippe den japanske storfavoritten av pinnen. Oscar-akademiet er ikke en jury gjør nøye utvalgte valg basert på en helhet av nominasjonene. Det er tusenvis av filmarbeidere (i økende grad også fra hele verden), som gjør personlige valg basert på hva de har rukket å se.
Til nå har kampanjen og arbeidet rundt promoteringen av de forskjellige Oscar-kandidatene i stor grad handlet om å få vist filmen til nok stemmeberettigende sånn at de kan havne på nominasjonslistene. I neste runde vil mange flere i akademiet prioritere å se filmene som faktisk ble nominert, og det vil være vesentlig flere som ser både Drive My Car og Verdens Verste Menneske inn mot den faktiske prisutdelingen.
Det er også sånn at prisen for beste internasjonale film kan stemmes på av alle medlemmene, i motsetning til mange av fagprisene (som beste foto, klipp, lyd osv), der man må jobbe med feltet for å kunne stemme. Dette gjør at det er en ganske stor mengde forskjellige mennesker som ser filmene, som i stor grad representerer befolkningen som helhet ganske godt.
Og det er her den norske filmen kan ha sin fordel. For mens Drive My Car er en svært stilsikker og elegant film, er den med sine dialogtunge, litterære tre timer også en tålmodighetsprøve. Mange cineaster setter filmen veldig høyt, men jeg har latt meg litt overraske over hvor stor buzzen på filmen faktisk er, for så tilgjengelig er den strengt tatt ikke. Det er ingen Parasitt, for å si det sånn. Jeg tipper at filmen har hatt en svært engasjert fanskare av filmkritikere og filmbuffs som har hjulpet den inn i flere av de tyngste kategoriene. Spørsmålet blir da om det holder inn i mål når «alle» skal stemme på hvem som faktisk skal vinne. Da kan det fort hende at en lettere romantisk komedie, nærmest i Woody Allen-stil, kan skape større engasjement blant mange.
Likevel, oddsen er fortsatt godt på den japanske filmen sin side, så vi bør nok ikke ha for høye forhåpninger.
Hva med manusprisen?
Dette var jo overraskelsen som ingen helt så komme, og en skulle nok tro at den vil slite mer med å vinne her. I denne kategorien støter vi på:
- Paul Thomas Anderson for Licorice Pizza
- Kenneth Branagh for Belfast
- Zach Baylin for King Richard
- Adam McKay og David Sirota for Don’t Look Up
- Eskil Vogt og Joachim Trier for Verdens verste menneske
Stalltipset mitt er at denne går til Paul Thomas Anderson, for den sjarmerende Licorice Pizza. Men selv om filmen er godt likt, har den også sine kritiske røster, og det kan hende noen heller vil se at det er andre kvaliteter som gjør PTAs 70-talls-erindringer til en fin film.
Belfast og King Richard hører jeg mindre gode ting om, uten å ha sett dem enda, og har egentlig lite å vurdere dem på i denne sammenheng.
Don’t look up var en positiv opptur etter å ha et ganske dårlig forhold til Adam McKay, men jeg tror filmen er alt for polariserende (den er jo både elsket og hatet), til å samle nok stemmer.
Så skulle prisen mot formodning ikke gå til Paul Thomas Anderson, kan det faktisk tenkes at Verdens Verste Menneske har en viss sjanse.
Men tross alt …
Blir det oscar på Norge i år? Kanskje ikke, men sjansen er likevel bedre enn noe år tidligere, og i år med det som må være den mest fortjente norske oscar-kandidaten noen sinne. Og forhåpentligvis er dette bare starten på en rekke filmer som leker seg i toppskiktet av internasjonal film, både i Hollywood, i Cannes og ved andre store anledninger. Norsk films fremtid ser bare lysere og lysere ut.